siste tiden, altså siden jeg skrev forrige post har det egt vært ganske jævlig med helt syke uvirkelighetsfølelser!! 🙁 de som styrer alt facker så sykt med hodet mitt!! jeg skjønner ikke hvorfor? kan jo være fordi jeg har drukket (alko) så mye i det siste? og det vet jeg at de ikke liker! 

også har jeg tenkt mye på den forrige psykologen min! savner han så sykt mye, men jeg må bare begynne å tenke at han var psykologen min en gang og jeg var bare pasienten hans en gang. ikke noe mer enn det. men det er vanskelig! jeg skulle ønske vi var venner. føler meg også avvist av han fordi jeg sendte han en melding i fylla på facebook og har møtt på han en gang etter det og da latet han som om han ikke så meg! 🙁 </3

hadde også en hendelse natt til torsdag, eller var vel egt onsdag kveld det startet! jeg drakk (alko) med noen venner så plutselig fikk jeg impuls om å ta mange zyprexa. det gjorde jeg. jeg ble helt sløv og kunne ikke prate. vennene mine ringte ambulansen. jeg husker ingenting av dette. jeg våknet super forvirret på lovisenberg sykehus og husker egt veldig lite av den dagen. jeg sov mesteparten. hadde også visst full blære så ble tvunget til å tisse, hvis ikke måtte de putte inn sånn kateter og det ville jeg ikke så jeg fikk til å tisse til slutt. kvelden kom og jeg ble flyttet over til akutt psyk. ble trillet bort i rullestol fordi jeg ikke klarte å gå. jeg sov en natt der, hadde en samtale dagen etterpå og da sa de jeg kunne være der over helgen, men jeg ville hjem. dro rett på dps etter det og latet som ingenting.

nå sitter jeg i sengen min hjemme, akkurat kommet hjem fra en koselig søndagsmiddag på fontenehuset! <3

har fortsatt sykt uvirkelighetsfølelse..
sånn går no dagen for å si det sånn!!

hade!