Sitter her å tenker på hvordan livet var før medsa og innleggelsen.. Jeg var en helt annen person før det, og det savner jeg litt. Jeg savner også litt å være innlagt. Jeg angrer litt på at jeg dro på den akutt timen og fortalte alt. Jeg angrer på at jeg var så åpen og ærlig på dps’en etter den timen. Tenker ting hadde vært bedre nå om jeg aldri hadde gjort de tingene.
Nå er jeg bare tom. Ingen følelser. Legger meg tidligere og tidligere. Jeg ser frem til å sove, teller ned timene. For jeg vil ikke være våken. Jeg legger meg og håper jeg ikke våkner. Våkner skuffet hver gang.
For jeg vil ikke leve lenger. Livet er ikke noe for meg.
Jeg tok turen til Markveien i dag! Det var ikke mye som skjedde annet en at jeg var omringet av folk! De fulgte med! De ville også ha meg over til andre siden, “kanskje den andre siden” var det noen som sa, men det gadd ikke jeg, da ble jeg gående bak tre folk som tok hele fortauet, kunne ikke gå forbi dem. Men nå er jeg nysgjerrig på hvorfor de ville ha meg over på den andre siden?
Tror ikke medisinene funker så bra for å si det sånn! Men det gjør jo ikke noe, for det liker jeg jo!
I dag har jeg lett land og strand etter en sjelden type lyspære! Etter at pæra dro sin vei for to dager siden har jeg sittet i mørket, bokstavelig talt! Men jeg ville ikke lenger sitte i mørket, så jeg tok en pære fra en av lampene i gangen og nå har jeg lys på rommet igjen!
Tenkte å update litt på hvor hodet mitt er om dagen også! Etter at jeg har gått opp enda mer i dose, 20mg, er det ingen endring! Jeg føler meg fortsatt overvåket, de følger med! Alt rundt meg er skuespill! Ingenting er ekte.
Medsa funker ikke helt lengre… Jeg begynner å gå tilbake til der jeg var før jeg startet på medisiner.. “Tankene mine er ikke lenger mine” går på repeat inne i hodet mitt, vet ikke hvorfor..
Var noen som sa “Markveien” i det jeg gikk forbi dem tidligere på dagen, har ikke sluttet å tenke på det. Lurer på hvorfor jeg fikk den beskjeden? Har i ettertid funnet ut at det var navnet på veien jeg gikk.
Det var en periode jeg var redd for å gå ute blant folk men det er jeg er ikke lenger, og det er bra! digg å slippe å være redd! De følger med på meg, er ikke helt sikker på hvorfor? men har noen tanker.
Jeg har ikke noe lyst til å bli frisk. For da slipper jeg å tenke på ting. Tenke på ting som jobb, og livet generellt. Slippe det presset. Det presset om å lykkes i livet. Hva er egt livet? er dette alt? en ekkel og ubehagelig følelse inne i meg.
Jeg har jo gått opp i dose på medsa, men vil ikke si det funker helt. Og det liker jeg litt. For da har jeg kontroll! (også at jeg ikke er helt frisk)
Hei! Hei! I dag var det student middag på fontenehuset, det var utrolig kos! Vi snakket om eksamen og spiste pizza! Det var en som spurte om jeg blir stressa pga eksamen, da svarte jeg at jeg ikke blir stressa, men at jeg ble det før. “hva skjedde?” spurte de, “psykose” tenkte jeg, men jeg svarte at jeg ikke helt visste, at det bare hadde blitt sånn, at det ikke er verdens undergang om jeg ikke står på eksamen, livet går videre.
For livet går videre, uansett hva som skjer, etter psykosen er det alt jeg tenker om alt. Etter den forrige posten føler jeg meg omringet av folk, de følger med på meg. Jeg er ikke kvitt psykosen enda. Det er en del av meg som tenker at psykosen er bare noe de finner på, for å skjule sannheten. Jeg har også gått opp i dose på medsa, før var det 10mg, nå er det 15mg.
Uansett, Jeg har kjøpt meg en bok, Hva Er Psykose. Den kom i posten i dag! Så det er hva som skjer her i kveld, lesing og spise sjokolade!
Jeg tenker litt på en kjenning som er innlagt pga psykose, tenker hun bare burde late som hun vet hun er syk, siden det er det de sier, så slipper hun unna med en gang. De har for mye kontroll.
Jeg tenker fortsatt at det er noe rart som foregår. Alt jeg tenkte på før jeg startet på medsa. Tror ikke på at tankene mine kan leses da.. eller jo, kanskje litt. De vet at jeg vet hvis tankene mine kan leses, men bare later de som at de ikke vet?
jeg har fått hår overalt og da mener jeg OVER ALT!!! og stemmeskifte! og ansiktet mitt ser litt annerledes ut! + jeg hadde psykose! det var heftige greier!
akkurat nå sitter jeg å drikker øl og ser på Phineas and Ferb! koser meg as hahah!
Denne reisen har vært lang! enda er den ikke over! men jeg er endelig ferdig med utredning av diagnose!! det er så deilig det!
Det hele startet med at jeg dro til fastlegen i 2016, jeg ble hendvist både hit og dit, det var egt ingen som visste hva de skulle gjøre. Jeg ble bare fortalt å ta kontakt med noen andre som også er trans og høre med dem om hva de gjorde for å komme inn på riksen osv.. og jeg bare eh nei takk du, det blir for dumt! kontakte en helt fremmed person om hvordan deres behandling har foregått osv, det er litt rart!
Uansett, jeg endte bare opp med å dra tilbake til fastlegen igjen i starten av 2017, og i juni fikk avslag fra Riksen.
Da ble jeg rimlig trist haha! jeg tok tak i HBRS og der fikk jeg rask hjelp! Jeg skulle jo flytte til Oslo uansett så da ble det liksom litt lettere å komme seg til og fra! og fem mnd etterpå var jeg kommet inn på riksen! 14. Februar 2018!
For tre uker siden hadde jeg min siste utredningstime! og bare fem dager etter ble jeg oppringt fra Riksen, de lurte på om jeg hadde mulighet til å møte opp dagen etter. Så plutselig hadde jeg min første time hos de som styrer med behandlingen og sånn!!
Og i dag var jeg og tok min første sprøyte!!!! stikket var litt vondt med en gang, så gikk det greit! men en liten stund etter begynte det å svi noe helt sykt på rumpestumpen!! neste stikk er om seks uker!
nå blirre ei litta feiring med Jul i Svingen, berthas brownies og brus!
mye drikking, mye uvirkelighetsfølelser, lite søvn og dårlig med mat, som førte til at jeg tok en liten turen til mor og far!
var litt annerledes enn sist jeg var der. det var liksom ikke helt som det pleier? litt vanskelig å forklare.. men de virket liksom litt mer forståelsesfulle? akkurat som om noen hadde fortalt dem noe om meg? noe jeg ikke vet elns? det virket jo egt litt sånn sist også, men på en annen måte? for da var det mer sånn “passe på” oppførsel. mamma pleier også alltid å mase om at jeg må ta vitaminer! men dette gjorde hun kun to ganger, først etter at jeg hadde vært der i to dager lurte hun på om jeg tok litt vitaminer hjemme, og siste dagen jeg var der synes hun det var lurt at jeg tok vitaminer.
jeg er fortsatt stressa over de vitaminene og pillene de vil jeg skal ha i meg da! for når hun nevnte at jeg burde ta de ble jeg super stressa! og når hun la de på bordet ble de bare liggende der en stund! visste ikke hva jeg skulle gjøre! ville ikke spise de, men kunne ikke kaste de heller, for da fikk jeg super skyldfølelse og ble jo bare stressa av det også.. så jeg ble egt bare sittende å se på de tre små pillene som lå der..
jeg er også litt redd for en type bil om dagen?? aner ikke as, men hver gang jeg ser en sånn bil blir jeg super stressa og får nesten litt panikk!
jeg vet de følger med! vil ikke at de skal ha kontroll over meg! og det vet de! så de er sikkert litt stressa?? idk.. tror de har koblet seg til mobilen min også?
Det er noe som ikke stemmer helt! men sånn er livet i guess hahaha!
